Allemannsretten gir rett til ferdsel og opphold i norsk natur. Den gjelder når du er i skogen, på fjellet, sjøen og elven, i vannene – uavhengig av hvem som er grunneier. Du kan også høste av naturen: plukke bær, sopp og blomster, eller fiske saltvannsfisk

Ferdselen og oppholdet må skje innenfor rimelighetens grenser, og på en slik måte at du ikke er til ulempe for grunneieren og andre som er på tur.

Du skal alltid ta deg frem med forsiktighet og ta vare på naturen der hvor du ferdes.

Retten til fri ferdsel og opphold er forankret i friluftsloven, som ble vedtatt i 1957. Loven avklarer forholdet mellom friluftsliv og grunneierens rett til å disponere egen grunn, og den tar hensyn til begge deler.

• Friluftsloven

Allemannsretten gir deg rettigheter, men også plikter, og det er viktig å være klar over at alle rettighetene som allemannsretten gir, er begrenset.

Fri ferdsel og opphold skal foregå uten nevneverdig ulempe for andre. Allemannsretten tar sikte på å regulere bruken, slik at skadene på naturmiljøet blir minimale, og at konfliktnivået dempes. Friluftsloven definerer begrensninger i § 11 om god ferdselskultur.

Noen aktiviteter er så belastende for grunneieren og naturen at de ikke kan regnes blant allemannsrettene, for eksempel paintball.