Mellom 1950 – 1980 var det ganske vanlig å installere oljefyr/kamin i bolighus, med en nedgravd oljetank utenfor huset. I dag er det mindre vanlig at oljetankene er i bruk, blant annet på grunn av at prisen på å varme opp et bolighus med olje er blitt dyrere enn andre løsninger.

• «Tomme» oljetanker vil som regel likevel alltid inneholde en liten oljerest.
• Tankene blir eldre og eldre, og faren for forurensing øker dersom ikke eieren jevnlig kontrollerer tanken.
• Dette er eierens ansvar.
• Lekkasje fra gamle oljetanker er et lokalt miljøproblem, og kan føre til forurensing av grunn og grunnvann.
• Ved lekkasje fra tanken er det eier som er ansvarlig og som må dekke kostnader for å rette opp uhellet på egen og eventuelt andres grunn. 

Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning (forurensingslovens §7). Dette gjelder også forurensing i grunnen. Dersom noen ønsker å grave eller bygge på et område hvor det kan være mistanke om forurensing, må området undersøkes før det graves eller bygges, og regelverket må følges.

Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. For tiltak som strekker seg ut i sjøen er det Fylkesmannen som er myndighet.

Se informasjon fra Miljødirektoratet, tiltakshavers sitt ansvar

Nedgravde oljetanker - ofte stilte spørsmål