Ordfører Margrethe Handeland holdt tale:

Kjære alle sammen

I dag ønsker vi å markere frigjøringsdagen og veterandagen.

For 75 år siden ble Norge igjen ble et fritt land, etter 5 lange år i krig. Gleden må ha vært enorm denne dagen.

I dag er vi samlet på Snartemo, et sted med mye historie tilknyttet 2. verdenskrig. Snartemosverdet som er en del av Snartemofunnene fra folkevandringstida, var en nasjonalskatt som var viktig å sikre at ikke havnet i okkupasjonsmaktens hender. I løpet av krigen gjorde den tyske okkupasjonsmakten flere fremstøt for å få tak i sverdet. Hakekorset på det vevde bandolæret gjorde sverdet til et ettertraktet klenodium for nazistene. Forutseende bestyrer ved Oldsaksamlingen og modige professorer sørget for at sverdet var i trygg forvaring på Fagernes gjennom hele krigen, og okkupasjonsmakten måtte ta til takke med en kopi.

Snartemo hadde også fangeleir for russiske krigsfanger under krigen. Det oppgis at fangeleiren her på Snartemo rommet 40 fanger. Fangene levde under svært kummerlige forhold og stod i hardt arbeid dag etter dag for å bygge «Festung norwegen». Flere lokale innbyggere fikk kontakt med russiske fanger i løpet av krigen. Lokalbefolkning her på Snartemo klarte å lure til fangene litt mat og fikk små, selvlagde gaver tilbake som takk. På Verdal ble innbyggerne våren 1945 kjent med russeren Stefan som hadde flykta fra fangeleiren på Knaben. De hjalp han med ly og mat under Tjovheddaren, og Stefan bidrog med gårdsarbeid når han fikk mulighet til det. Folket på Verdal blei glad i mannen, men hørt aldri noe ifra han etter at han ble hentet av engelskmennene høsten 1945. Hjemkomsten til Russland ble nok ikke slik mange russiske fanger hadde trodd og håpet. Mange ble sendt til fangeleire og arbeidsleire. Dersom de tok kontakt med Vesten risikerte de å bli stemplet som spioner.

Snartemo stasjon rommet en maidag i 1945 en stor begivenhet i kommunens historie. Dagen da fangene fra Grini kom med toget, var perrongen tettpakket av folk som ville ønske dem velkommen hjem. For et øyeblikk, for en seier dette må ha vært for Ola Handeland, de andre fangene og for lokalbefolkningen. Bildene fra øyeblikket viser likevel en alvorlig forsamling, kanskje alvorspreget av krigsårenes dype spor, uro for framtida og savn etter de som ikke kommer tilbake. Et av bildene fra hjemkomsten er en del av Jubileumsutstillingen Fred 1945 som Vest-Agder museet er en del av og som åpnes for digital framvisning for alle i dag kl 13.30.

Ola Handeland var en del av det organiserte motstandsarbeidet i Eiken, med Pål Eiken som en anerkjent og høyt aktet leder. Mottak av våpen, transport av varer til soldater, forberedelse av en lokal frigjøringstropp og transport, skjul og forsyninger av de 41 soldatene i kompani Linge var et vågespill uten sidestykke. Motstandsfolket satte sitt eget liv og sikkerhet til side. Frykten for hvilke konsekvenser deres arbeid kunne få for familie og lokalsamfunn var nok veldig stor, men drivkraften for fred og et fritt land var sterkere enn frykten.

I tiden etter andre verdenskrig har mange norske soldater gitt av sin tid og stått i farlige situasjoner for å jobbe for fred i ulike deler av verden.  Jeg er glad for at det i Listersamarbeidet har blitt satt fokus på krigsveteraner, og at kommunestyret i går vedtok en veteranplan for Lister. En soldats tjeneste i krig innebærer i mange tilfeller opplevelser som preger en for resten av livet. Det er viktig at kommunene er kjent med dette for å kunne gi veteranene de støttetjenestene som trengs i tiden etter endt tjenesteoppdrag. Veteraner har også en unik kompetanse på mange områder som det er viktig at vi drar nytte av i Listerkommunene.

Mange av oss har aldri opplevd annet enn fredstilstander. Vårens koronasituasjon har vist oss at verden kan endres fort og vi kan ikke ta vårt levesett for gitt. Vi må aldri glemme at freden er dyrekjøpt. Den er takket være heltemodige kvinner og menns innsats under andre verdenskrig og alle årene etterpå.

For å minnes og feire frigjøringsdagen og for å takke og hedre veteranene vil Hægebostad kommune i samarbeid med Tingparken og sogelagene legge ned en krans på bautaen her ved russerleiren på Snartemo.